Gå til innhold

Denne gangen går vi til Taulia.

På veien innover i skogen må vi over noen små broer.

Torsdag skulle vi endelig på tur igjen. Vi samlet oss forventningsfulle foran porten. Barna stilte seg på en rekke og så telte vi alle som var tilstede. Denne gangen går vi til Taulia.

På veien innover i skogen, må vi over noen små broer. Et barn sier : "Se båten min". Det var en flott barkebåt. Den var på en måte strandet. Forrige gang vi gikk tur, var det vann helt opp til brua. Nå var det nesten ikke noe vann igjen i bekken. Vi gikk videre og kom til neste bro. Nå la noen av barna seg ned for å fiske.  De hadde fått tak i pinner som ble til fiskestang og barna fisket i den lille pytten.

På vei til Taulia var det trær å klatre i. Noen gikk rett bort til barnålbusken vår og begynte å plukke barnåler. Plutselig dukket det opp en stor krokodille i skogen. Barna løp bort til krokodillen for å ri på den.

En voksen begynte å brekke pinner. Hun la dem i en haug og lurte på om barna ville være med å lage bål. Det ville de.  Barna hentet lange pinner og lekte at de stekte pølser på bålet. Mens de stekte pølser, var det noen barn som oppdaget et lite hull i bakken. De begynte å fantasere om det kunne være Mikkel Rev, Morten skogmus eller bestemor skogmus som bodde der.

På vei tilbake fra Taulia, så vi noen vårtegn. En voksen viste barna en einerbusk med grønne bær på. Vi så også en blåbærbusk med knopper. Lengre nede fant vi selveste maurtua vår. Var det maur der ? Da vi kom helt inn på tua, så vi noen maur. De hadde våknet fra vinterdvalen. De var fortsatt sløve fordi temperaturen var lav. Det blir spennende å se hva slags planer maurene har for tua si.

"se båten min"

Bor Mikkel Rev her inne?

Publisert
22.03.2017
Sist endret
22.03.2017