Gå til innhold

På tur til "fjellet"

Denne gangen ønsket vi å gå til et nytt og uoppdaget sted.

Vi fortalte barna at nå var det turdag igjen. Barna gledet seg. De hentet sekkene sine og gikk mot porten. Barna er vant til å gå i skogen, men denne gangen ønsket vi å gå til et nytt og uoppdaget sted, nemlig til "fjellet". Vi fortalte dem at vi må gå til hovedporten, noe de syntes var forvirrende fordi porten nærmest skogen er den vi vanligvis starter turene våre i fra.

Vi begynner alltid med å ha en opptelling hvor barna er med og teller.

Vi gikk over parkeringsplassen, på fortau. Så sier et barn : "Se, en motorsykkel!" Ja det var en motorsykkel, men denne hadde fire hjul. Så krysset vi en vei, og rett foran oss lå "fjellet".

På vannpyttene rundt oss lå ennå nattgammel is. Det er noe rart med barn og is - de blir tiltrukket av hverandre.

Nede i fjellskråningen sto et stort gammelt tre. Noen barn begynte å kaste pinner. Etterhvert begynte flere barn å kaste pinner. Da jeg kom nærmere dem, fikk jeg se ei renne fylt med vann og det var vannet som var blinken. Det er fint å kaste pinner i vannpytter.

Etter å ha kastet pinner, var det noen som ville plukke fjorårets lyngblomster. Noen hadde hytte under treet.

Så gikk vi over til maurtitting. Barna og en voksen la seg på magen og tittet etter maurene. Barna lurte på hva maurene gjorde når vi ikke så dem. Vi fant ut at maurene driver med "sitt". Kanskje samler de mat, eller samler barnåler, eller soler seg?

Plutselig var freden brutt av et helikopter som fløy rett over oss. Et barn blir redd og en voksen tar barnet på fanget. De undrer seg over hva det helikopteret skulle gjøre. Kanskje det skulle hente noen materialer?

Så hørte vi lyden av et fly. Vi la oss ned på fjellet og tittet opp mot himmelen. Men vi så ikke flyet. Kanskje var det bak trærne eller bak en sky?

Publisert
29.03.2017
Sist endret
29.03.2017