Gå til innhold

Ofte stilte spørsmål om eiendomsskatt

1. Hva har befaringsmann/takstmann lagt til grunn for verdivurdering?

Svar: Målet er å finne antatt markedsverdi på eiendommen. Til hjelp for dette vurderes forhold ved eiendommen som byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter. Det blir kun gjort en utvendig befaring.

2. Jeg har store skader som takstmannen ikke kjenner til, spiller det inn på taksten?

Svar: Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Vedlegg dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.

3. Taksten er alt for høy, dette synes jeg er urimelig, har dere gjort en feil?

Svar: Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis man mener taksten er for høy er det mulig å klage. Klagenemnda vil kunne vurdere dette på nytt. Dersom taksten ikke blir stående uendret, kan klageren ende opp med både høyere og lavere takst.

4. Naboen har fått en lavere takst enn meg, men har jo et større hus?

Svar: Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.

5. Jeg har en lavere verditakst fra 2 år siden, har dere gjort en feil?

Svar: Kanskje. Men eiendomsskattetakst er ikke det samme som f.eks. lånetakst eller verditakst ved salg av eiendom. En må også huske at takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.

6. Hytta mi er ikke mulig å selge pga. at den ligger på en tomt sammen med flere hytter. Vi har avtaler som binder oss så vi ikke får solgt.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

7. Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Svar: Det er den som anses som eier av tomten, som må betale eiendomsskatt. Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for e-skatt på grunn og fester ansvarlig for e-skatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren. Men for festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatten på grunnen.

For å avgjøre hvem som skal svare eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsning og forlengelse av festeavtaler for bolig og fritidsboliger finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.

Ved langsiktige festeavtaler, typisk for bolig/fritidsboliger, vil det være fester som må svare for eiendomsskatten.

8. Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvem som er bygningseier så vil i utgangspunktet den som er grunneier svare for eiendomsskatten.

I Hvaler kommune har vi så langt som mulig forsøkt å sende kravet om eiendomsskatt til den som faktisk eier hytta.

En måte å få denne avgiften over på hytteeier på papiret er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

9. Hvilke eiendommer får fritak fra eiendomsskatt?

Svar: Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

Kkommunestyret har bestemt at man skal vurdere fritak på grunnlag av søknad for eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner etter følgende kriterier:

  1. Stiftelsen/institusjonen er et idrettslag eller en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og de aktuelle eiendommer brukes til organisasjonens primærformål.
  2. Det er ikke et hovedformål å gi forretningsmessig overskudd.
  3. Organisasjonen deler ikke ut utbytte til sine medlemmer.
  4. Virksomheten er basert på frivillig innsats.
  5. Det er åpent for alle å bli medlem.
  6. Kommunen gagnes gjennom virksomheten som kommer i tillegg til eller erstatter oppgaver som kommunen ellers kunne eller burde ha utført.
  7. Organisasjonens virksomhet kan dekke behov hos kommunens innbyggere gjennom alminnelige formål.

Det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b) for bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Øvrige bygninger fritas ikke.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter noen av de ovenstående punktene, og ikke har fått det, kan man søke eller melde fra til kommunen om dette. Øvrige vanlige boligeiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

10. Hva er bunnfradrag?

Svar: Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten før skatten beregnes, dersom kommunestyret vedtar å ha bunnfradrag.

Eksempel på dette er en skattetakst på kr 1 000 000 med et bunnfradrag på kr 100 000, som gir kr 900 000 i skattegrunnlag for beregning av skatt.

Kommunestyret må hvert år må ta stilling til om det skal tilordnes bunnfradrag. Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig- og fritidsformål.

Kommunestyret har besluttet at det ikke skal være bunnfradrag.

11. Kan jeg få utført en egen takst (godkjent takstmann) og kreve at den heller skal brukes?

Svar: Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom skattetakstnemnda, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, bl.a. ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

12. Hvordan kan jeg klage?

Svar: Når du som eier får tilsendt oversikt over takst og skatt (skatteseddel), har du etter loven en klagefrist på seks uker.

Skattebeløpet for bolig- og fritidseiendommer er vedtatt av kommunestyret til 2 promille av grunnlaget/taksten.

Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det fremsettes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen bør inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, eks kopi av nylig avholdt takst, bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger etc. Eiendomsbesitter/klager må påregne at det gjennomføres ny befaring/besiktigelse, for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette.

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Skattetakstnemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

Klagen sendes: Hvaler kommune v/eiendomsskattekontoret, Storveien 32, 1680 Skjærhalden.

13. Hvordan skal jeg betale?

Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

14. Vil man forskjellsbehandle boliger og hytter?

Svar: Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer. Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter. Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger, og ofte til en høyere pris. Det får selvsagt en betydning ved taksering for eiendomsskatteformål ved at fritidseiendommer da ofte får et noe høyere takstgrunnlag enn boligeiendommer.

15. Når kommer regningen for eiendomsskatt

Siden alle aktuelle eiendommer må takseres før man kan kreve inn eiendomsskatt, vil eiendomsskatten ikke forfalle før etter 1. juli det første skatteåret. Du kommer til å betale eiendomsskatt for hele 2013 selv om du ikke får din takst før i sommer. Det vil si at hele årets eiendomsskatt fordeles på regningene som skal betales 20.10.13 og 20.1.14. For 2014 vil eiendomsskatten innkreves kvartalsvis sammen med de ordinære kommunale avgiftene.

16. Hvordan fungerer nedsettelse, ettergivelse og betalingsutsettelse?

Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 28:

"Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet."

Etter praksis må skattyteren f.eks. ha fått redusert inntekt pga sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med, eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe. Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse. Dette må avgjøres av formannskapet i enkelt tilfelle for ett år av gangen.

Skattyter kan også søke skatteinnkreveren (altså kemneren) om kortvarig utsettelse (og/eller oppdeling) med betaling av utlignet eiendomsskatt, og i sjeldnere tilfelle formannskapet om langvarig utsettelse.

17. Er det muligheter for å få delt opp betalingen i 12 mnd. Istedenfor 4, hvis høy skatt?

Svar: Eiendomsskatten kommer på fakturaen til de kommunale avgiftene. Det gis ikke en ordning med månedlige fakturaer i Hvaler kommune. For evt. oppdeling av innbetaling kontaktes kemneren.

 

Publisert
25.01.2013
Sist endret
27.06.2016

Kontaktinformasjon


Hvaler kommune

Storveien 32
1680 Skjærhalden

Servicetorget
Åpent hverdager: 8.00 - 15.30
Tlf: 69 37 50 00
postmottak@hvaler.kommune.no

Chat med servicetorget

Facebook 
Følg Hvaler kommune på Facebook