Gå til innhold
Foto: Tora Klevås
Foto: Tora Klevås

Om skogflått

Skogflått er en del av naturen mange steder. Noen ganger bærer flåtten med seg smitte, og noen ganger blir vi syke av det.

Den vanligste sykdommen som overføres til mennesker med skogflått i Norge, er Lyme borreliose – ofte omtalt som borrelia. En annen sykdom som kan overføres, men som er langt sjeldnere, er Skogflåttencefalitt (TBE). Borrelia finnes det behandling for, men ingen vaksine. TBE finnes det vaksine mot, men ingen behandling. Folkehelseinstituttet anbefaler vaksinering mot TBE til deler av befolkningen i utsatte områder, inkludert kyststrøkene i Østfold.

Det er viktig å prøve å dekke seg til på føtter, ankler og ben når man ferdes i skog/høyt gress i områder med flått, for å redusere risikoen for bitt. Og det er viktig å sjekke seg for flått etter å ha vært ute, for å kunne fjerne eventuell flått raskest mulig. Lege kontaktes ved mistanke om smitte. 

Flått er et edderkoppdyr som kan overføre smitte

Skogflåtten (Ixodes ricinus) har mange ulike navn i Norge, f.eks. skaubjønn, skaumann, skogbjørn, tege, hantikk, blodmidd, kinnflått, påte og sugar, eller altså; flått eller skogflått. En viss andel av skogflåtten bærer med seg virus eller bakterier. Flåtten suger blod av fugl og pattedyr, inkludert mennesker, og har i den forbindelse potensial til å overføre virus/bakterier den er bærer av, og således skape sykdom hos mennesker.


Skogflåtten er vanlig langs kysten av Norge opp til Helgeland, men den kan også finnes i innlandet enkelte steder . Den er også vanlig over det meste av Europa.

Skogflått er en midd. Den har åtte ben, og ikke noe tydelig skille mellom hode, bryst og bakkropp (se Figur 1). Alle midd hører til edderkoppdyrene, og er ikke inntekter. Edderkoppdyrene har åtte ben i motsetning til inntektene som har seks ben. Edderkoppdyrene har heller ingen antenner.

Figur 1. Tegning som viser hunnflått før og etter at den har sugd blod (III.Hallvard Elven, fhi). Størrelse hhv 3-4 mm uten blod, og opptil 1,5 cm fullsugd.

 

Om Lyme borreliose - den vanligste infeksjonssykdommen som smitter via skogflått

Gnagere og andre pattedyr samt fugler er vertsdyr for Borrelia bakterien. Overflring av smitte til mennesker skjer ved at en vektor, som i Norge hovedsaklig er skogflått, tar med seg bakterien fra vertsdyret til menneskert.

Sykdommen kan manifestere seg på ulike måter og det skilles mellom lokal sykdom og sykdom som involverer hele kroppen (systemisk sykdom):

  • Tidlig lokal sykdom: Lokalt karakteristisk utslett kalt erytema migrans (EM) opptrer 3-30 dager etter bitt. Evt. kan også slapphet, feber, hodepine og muskelsmerter forekomme.
  • Tidlig systemisk sykdom: Opptrer to uker til flere måneder etter bitt. Flere organer kan være involvert med muskel- og leddsmerter, evt. utslett, og symptomer fra hjerte og hjerne. Nakkestivhet er sjelden. Ulike nerve-affeksjoner med smerter og pareser (lammelser) kan forekomme, mest vanlig er facialisparese (lammelse i ansiktet).
  • Sene symptomer: Symptomer som har vedvart mer enn ett år. Hudforandringer kalt acrodermatitis chronica atrophicans (ACA), betennelse i store ledd, og vedvarende affeksjon av nervesystemet med eksempelvis tretthet, depresjon, ataksi og pareser.

Det er faglig enighet om at sene symptomer kan opptre som resultat av borreliainfeksjon dersom opprinnelig infeksjon ikke er behandlet tilfredsstillende. Mange av disse sene plagene kan nokså sikkert kategoriseres som borrelia-relatert da man har klassiske plager og blodprøver stemmer med gjennomgått borreliainfeksjon. Disse kan da også behandles stort sett effektivt (selv om det unntaksvis kan forekomme behandlingssvikt).

Det er imidlertid stadig saker, blant annet i media, der folk opplever plager som de selv relaterer til flåttbitt, men der skolemedisinen ikke klarer å påvise sikre sammenhenger, verken gjennom diagnostiske metoder, gjennom erfaring eller gjennom behandlingsforsøk. Det kan være mange årsaker til dette – det kan f.eks. være at undersøkelsesmetodene ikke er gode nok, at vi ikke forstår sykdomsforløpet godt nok, eller at det egentlig er en annen årsak til plagene som vi ikke klarer å fastsette. Antakelig er det en blanding av flere årsaker, og ulike for ulike personer. Videre forskning og arbeid på feltet vil forhåpentligvis bidra til å oppklare mer rundt dette og bedre kunne kategorisere hva som er hva, slik at både diagnostikk og behandling kan bli korrekt innrettet for alle.

Kort om diagnostikk og behandling ved Lyme borreliose

Ved tidlig sykdomsbilde med rødt utslett (erythema migrans) har laboratorietester (blodprøver) som måler antistoffer ingen hensikt fordi få har dannet antistoffer tidlig i sykdomsforløpet. Ved mistanke om alvorlig borreliainfeksjon hvor første prøve er negativ, kan det være aktuelt å ta en ny blodprøve etter 4-6 uker (dersom ikke utslettet er helt klassisk), og det kan være aktuelt å undersøke mer enn en test.

Ved mistenkt neuroborreliose (systemsykdom) kan det være aktuelt med påvising av antistoffer i spinalvæske (ryggmargsprøve).

Flåttsenteret ved Sørlandet Sykehus (åpnet 2014) kan være behjelpelig i utfordrende diagnosetilfeller.

Behandling er antibiotika i 10-14 dager ved tidlig lokal sykdom (erytema migrans). Ved systemisk sykdom forlenges behandlingen, og det kan eventuelt være aktuelt med intravenøs antibiotika og grundigere organ-utredning. Behandlingen er effektiv, men i enkelte unntakstilfeller kan behandlingssvikt forekomme. I kompliserte tilstander involveres spesialist.

Vaksine mot borrelia finnes ikke.

Om TBE - tick-borne encephalitis - i Skandinavia kalt skogflåttencefalitt

TBE-viruset kan forårsake infeksjon i sentralnervesystemet (men gjør ikke dette hos alle som smittes). Viruset smitter gjennom flåttbitt.

Skogflåttencefalitt ble første gang beskrevet på Åland på 1700-tallet. På 1930-tallet ble viruset påvist og vaksine har vært tilgjengelig siden 1976. Mus er reservoar for viruset, og det overføres til mennesker gjennom flåttbitt. 0,1 – 1 % av flåtten i risikoutsatte områder er bærere av viruset. Sykdommen forekommer i flekkvise, endemisk områder. De to første tilfellene av skogflåttencefalitt smittet i Norge ble rapportert i 1998 og 1999 hos personer som hadde oppholdt seg på Tromøy i Arendal i tiden før de ble syke.

Symptomer og forløp 

Ved skogflåttencefalitt er det stor variasjon i det kliniske bildet fra asymptomatisk til svært alvorlig sykdom. Bifasisk forløp er vanlig.

Første fase med feber, hodepine og muskelsmerter av inntil én ukes varighet, opptrer 2-28 dager etter bitt. Etter et feberfritt intervall på ca. én uke, vil ca. 30% av de som er blitt smittet, få symptomer på hjernebetennelse i form av høyere og mer langvarig feber, verre hodesmerter, søvnløshet, forvirring, evt. oppkast, nakkestivhet, muskelsmerter og pareser. Mange får langvarig rekonvalesens med hodepine, konsentrasjons­vansker og søvnplager. Sekveler i form nevropsykiatriske symptomer, hodepine, balanse- og bevegelsesproblemer er vanlige og oppstår hos ca 10 % av dem som får hjernebetennelse. Dødeligheten er i Vest- Europa < 1%, mens ca. 3% av de smittede får permanente lammelser. Sykdommen har vanligvis et mildere forløp hos små barn.

MSIS har t.o.m. 2014 mottatt 87 meldinger hvor pasienten er antatt smittet i Norge; Aust-Agder (38 tilfeller), Vest-Agder (27), Telemark (13), Vestfold (8) og ukjent fylke (1).

Diagnostikk 

Man kan ta blodprøver allerede tidlig i sykdomsforløpet, som påviser smitte.

TBE-vaksine finnes, og anbefales til noen

Vaksinen mot skogflåttencefalitt (TBE-vaksinen) har en beskyttelseseffekt på om lag 95 % mot skogflåttencefalitt etter fullført grunnvaksinasjon (3 doser). Grunnvaksinasjon består av 2 doser med 1 - 3 måneders intervall. Intervallet mellom 1. og 2. dose kan reduseres til 14 dager hvis det er behov for rask beskyt­telse. Tredje dose gis etter 5 - 12 måneder (før neste sesong). Ved behov for fortsatt beskyttelse gis en oppfriskningsdose med TBE-vaksine etter 3 år og deretter hvert 3-5. år.

NB Vaksinen har altså ingen virkning på bakterie­sykdommen Lyme borreliose.

Vaksine anbefales vanligvis ikke ved vanlige turistreiser til endemiske områder i utlandet, men til reisende som skal oppholde seg i skogsområder (f. eks. i forbindelse med orienteringsløp, skogsarbeid, fottur eller camping) i områder hvor sykdommer er endemisk. Dette gjelder Sentral- og Øst-Europa, Baltikum, Åland, Bornholm, Nordvest-Russland, samt Østersjøkysten og områder på vestkysten i Sverige, bl. a. Fjällbacka og Grebbestadområdet i Båhuslän. Om mulig bør man undersøke med lokale kontakter om vaksinasjon er nødvendig.

Folkehelseinstituttet vaksineanbefalinger for Norge (mars 2015) er:

  • Barn og voksne som ofte får flåttbitt i områder med kjent TBE-smitterisiko bør vurdere vaksinasjon. Risikoen for smitte er utfra dagens kunnskap størst i kystområder i Agderfylkene, Telemark og Vestfold og i tilgrensende geografiske områder. Det ser også ut til å være en viss risiko for å bli smittet ved kysten i Øst­fold, samt i kystnære strøk i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag.
  • Anbefalingene gjelder både fastboende og besøkende.
  • De som bør vurdere vaksinasjon er spesielt skogs­arbeidere, orienterings­løpere og personer som bor i telt, går tur eller opp­holder seg mye i «flått-terreng» i områder med kjent risiko for TBE-smitte (se over).
  • Det anbefales å begynne vaksinasjon om våren, i god tid før flåttsesongen.
  • Vaksine kan fås ved henvendelse til fastlege.

Folkehelse­instituttet følger nøye situasjonen rundt Oslofjorden og i kystområder som grenser til kommuner der TBE-tilfeller har vært meldt. Forekomst av henholdsvis TBE-virus hos flått og anti­stoffer mot TBE-virus i blod fra mennesker og dyr undersøkes. Funn fra disse pågående undersøkelsene sammenholdes med meldte TBE-tilfeller hos mennesker og danner grunn­lag for vaksineanbefalinger.

I sørlige del av Sverige er det risiko for smitte med skogflåttencefalitt i kystområder og ved store innsjøer. De siste årene er det registrert flere tilfeller av skogflåttencefalitt der smitten har skjedd på den svenske vestkysten fra rett sør for Göteborg til nord i Bohuslän. Svenske helsemyndigheter anbefaler at fast­boende og personer som om sommeren ferdes mye i skog og mark i disse områdene tilbys vaksine.

Prøv å unngå bitt: bruk lange bukser ned i støvlene–og kontroller huden

Det er som regel ikke mulig å foreta en bekjempelse av flått i naturen. En kjemisk bekjempelse vil kunne ha dramatiske konsekvenser for miljøet. For å redusere forekomsten av flått kan det hjelpe noe hvis man fjerner høyt gress, busker og kratt. På enkelte øyer med store flåttproblemer kan det hjelpe hvis man fjerner hjortedyr, som er verter for de voksne flåttene.

Det vi imidlertid kan gjøre er å prøve å redusere muligheten for selv å få flåttbitt. Da bør man bruke lange bukser og være godt tildekket ved anklene når man ferdes på områder med mye flått. Bruk av myggmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne reduserer også risikoen for flåttbitt. Hvis man bruker lyse klær, er det lettere å oppdage eventuelle flått. Man kan også redusere risikoen for flåttbitt ved å gå på stier i områder med mye flått, i stedet for å gå på steder med høyt gress, lyng og kratt.

Det er viktig å kontrollere seg selv og barna, samt dyr som hunder og katter, når man kommer hjem etter en tur i områder med flått. Husk at flåtten gjerne oppsøker skjulte og tynnhudede steder som for eksempel knehaser, lyske, armhuler og området bak ørene. De kan imidlertid også finnes andre steder på kroppen. Likeledes bør man undersøke tøyet, også vrangen, slik at evt. flått ikke skal få mulighet for å feste seg på huden ved senere påkledning.

Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Sjansen for overføring av borreliasmitte er liten før 24 timer og øker betraktelig etter 48 timer. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Desinfeksjon av bittstedet og påføring av antibakteriell krem/sårsalve kan vurderes. Smøring med fett, lakk, eter m.m. anbefales ikke. Det gjør ingenting om litt av biteredskapen sitter igjen.

Det anbefales ikke rutinemessig antibiotikabehandling etter flåttbitt, men dersom man får feber, utslett eller sår i bittområdet den første måned etter flåttbittet, skal lege kontaktes.

Kilde: folkehelseinstituttet. http://www.fhi.no/

Publisert
06.07.2015
Sist endret
22.07.2016

Kontaktinformasjon


Kontakt
Hvaler kommune
Storveien 32
1680 Skjærhalden

Servicetorget
Åpent: 8.00 - 15.30
Tlf: 69 37 50 00
postmottak@hvaler.kommune.no 
Chat med servicetorget

Facebook 

Hvaler kommune på Facebook

Abonner på nyheter 
Abonner på driftsmeldinger